Grønne uker

Her finner du tips til hvordan du kan bli smartere på matavfall og oppbevare maten riktig,
slik at den varer lenger. Vi ønsker også å inspirere deg til å spise mer vegetarisk mat og kommer
med konkrete tips til hvordan du kan begyne! Sist men ikke minst, går vi gjennom hvilke råvarer som
er sesong i løpet av den kommende høstperioden. Du finner, selvfølgelig, også et utvalg produkter
som hjelper deg å leve et grønnere og mer bærekraftig liv!

BLI SVINN-SMART

DET VEGETARISKE KJØKKENET

SPIS I SAMSVAR MED SESONGEN

Åtte tips for å bli enda mer avfallssmart!

Hver tredje til fjerde plastpose med mat som tas med hjem vil havne i søpla, som er en ganske unødvendig miljøbelastning! Planlegg kjøpene dine bedre. Sjekk hva du allerede har hjemme og ta bedre vare på det du kjøper. Her er noen tips på veien til å bli enda mer avfallssmart.

1. Best-før-datoen betyr ofte at maten holder seg betydelig lenger dersom den har blitt oppbevart riktig. Se, smak og lukt selv! Men, hvis matvaren er merket med siste forbruksdato og den datoen har passert, må du kaste den.
2. Sjekk at temperaturen i kjøleskapet er 4 grader, da dette gjør at maten varer lenger.
3. Ta vare på matrester
   • Frys kanten av osten og riv den oppå en lasagne
   • Frys flekkete bananer og bland dem til en god iskrem
   • Frys ned kaffegrut og vinslanter til isbiter – som kan bli gjort om til god iskaffe eller kan havne i kjelen, for eksempel til sauser
   • Frys ned gammelt brød og stek det opp til krutonger, som er et godt tillegg til salater eller supper
   • Ikke legg for mye mat på tallerkenen din, ta heller en porsjon til
4. Bruk skallet på grønnsakene - En kan steke skallet av økologiske gulrøtter, rødbeter, pastinakk og poteter til sprø chips. Du kan også blande gulrotskallet til pesto og tilsette opphakket rødbeteskall i salaten.
5. Slitne grønnsaker
   • Myknet salat, gulrot eller andre rotgrønnsaker? Legg dem i en bolle med vann i kjøleskapet i noen timer, så blir de spenstige igjen.
   • Bladsalat i pose? Legg oppi et stykke papir, som gjør at fuktigheten trekkes inn og salaten kan holde seg frisk lenger.
6. Svinn-smarte retter? Ja, mye kan puttes i en gryte, suppe, grateng, pastasaus, pytt-i-panne, wok, og bli til skikkelig god mat!
7. Planlegg litt bedre – ta inventar over hva du har hjemme og lag en ukeplan, men hold gjerne noen dager i uken åpne for spontanitet og mulighet til å utnytte matrestene fra før
8. Velg mer holdbare grønnsaker, slik som kål, løk, blomkål, rotgrønnsaker - de varer mye lenger og gir ofte mer næring for pengene.

I dag kaster vi mye mat helt unødvendig. Det er hverken bra for lommeboken eller miljøet. Derfor har vi
samlet våre beste tips på hvordan du kan bli smart på matavfall, oppbevare maten riktig og utnytte rester
på en mye bedre måte.

Riktig oppbevaring

Forleng matens levetid ved å oppbevare den riktig!

• Kaffe – Det er viktig å beskytte kaffen mot oksygen for å bevare dens smak og aroma! Bruk en klemme eller kaffeboks for å bevare smaken.
• Olivenolje - Oppbevar oljen mørkt for å unngå at den blir harsk.
• Grønnsaker – Unngå slitne reddiker, gulrøtter eller salat ved å legge dem i vann i kjøleskapet og så pigger de seg opp igjen. De vil absorbere vannet og bli kjempespenstige nok en gang.

Kjøleskapet

På tide med nytt kjøleskap? Invester i en energieffektiv variant og spar penger på strømregningen. Se også etter et kjøleskap med klimasoner. Hvis en del av kjøleskapet kan være under null, kan kjøtt og fisk vare mye lenger. I den mindre kjølige sonen (8-12 grader) trives fruktene og grønnsakene mye bedre. Da holder de seg betydelig bedre enn i den vanlige kjøletemperaturen på 4-8 grader.

"Best før" betyr ikke "dårlig etter"

Best før-datoen betyr ikke hvor lenge en matvare er trygg, men til hvilken dato maten forventes å holde sin beste kvalitet. Maten kan derfor være fullt spiselig selv om datoen har passert. "Utløpsdato", derimot, betyr at maten ikke er trygg å spise etter at denne datoen har passert.

Fem smarte tips til å spare både mat og penger!

• Ompakk store pakker i mindre porsjoner og frys dem ned, slik at de ikke blir dårlige før du rekker å spise dem.
• Bruk termos og unngå å brygge på oppvarmet kaffe som er blitt bitter.
• Med et blandebatteri kommer du lang vei på kjøkkenet! ”Fluff opp” sausen, lag smoothies på eldre bananer eller bland salat med eddik til en kald grønn saus.
• Lag langkokende gryteretter i en slowcooker – den bruker bare litt mer energi enn en vanlig lyspære! Kok opp maten i på slowcookeren og frys den ned.
• Vakuum-pakk maten din! Ved å vakuumpakke maten lagres den på en praktisk måte, som gjør at vitaminene og næringsstoffene holdes vedlike.

Rester? Ingen fare – slik kan du utnytte også den maten:

• Ris: Lag en kålpudding eller stekt ris, hvor du kan blande inn alt du har i skapet. Du kan kalle det en asiatisk gryterett og det vil være sant!
• Kokte poteter: Lag stekte poteter – ingen stekt potet er like god som den som er laget av kjøleskapskalde kokte poteter. Du kan også kutte dem opp i en omelett, steke dem i ovnen med parmesan eller slenge dem oppi en tynn suppe.
• Havregrøt: Lag havreknekke med frø på dine grøtrester, eller bland dem oppi en pannekakerøre.

Hold maten fersk lenger, mariner rå ingredienser og unngå matsvinn ved å vakuumpakke den.
Når maten oppbevares under vakuum, bevares vitaminer og mineraler.
Slik unngår du matsvinn og gjør det enklere å spise sunnere.

Pebbly Vakuumsett 5 deler

Zwilling Fresh & Save vakuum startsett 7 deler

Airtender Vakuumforsegler for mat og vin

Hvordan komme i gang med vegetarisk matlaging?

Et godt tips er å fortsette å tilberede dine vanlige retter men bytt ut kjøttet med f.eks. bønner, rotgrønnsaker eller kjøtterstatninger. Prøv å lage din neste Stroganoff med sopp eller halloumi, eller taco med bønner og lasagnen med linser. Vegetarisk mat er så mye mer enn bare salat!
På denne måten, ved å lage de samme rettene, bare erstatte kjøttet med noe annet, går som regel overgangen ganske lett ned hos barna, som kanskje ikke synes det er så gøy med helt nye grønnsaksretter.

Forskjellen mellom vegetarisk og vegansk mat:

• Vegansk mat inneholder ingenting fra dyreriket, ingen kjøtt, fisk, skalldyr, meieriprodukter, egg eller honning.
• Lakto-vegetarisk mat inneholder grønnsaker og melkeprodukter.
• Lakto-ovo-vegetarisk mat inneholder grønnsaker, meieriprodukter og egg.

Hva vil det si å spise sesongmessig?

På bildet kan du se hvilke råvarer som er i sesong i løpet av vinteren. Gjennom denne herlige sesongen kan du benytte anledningen til å oppdage nye smakfulle varianter av kål og kose deg med diverse forskjellige rotgrønnsaker. For å fortsette å spise etter sesong resten av året kan du følge vår sesongkalender nedenfor:

Hvilken mat er i hvilken sesong?

På bildet kan du se hvilke råvarer som er ypperlig å spise om høsten. Som nevnt, da kan du om høsten fråtse i kål og rotgrønnsaker og i løpet av de andre sesongene kan du fokusere på følgende:

• Vår (april-juni): Blomkål, brokkoli, isbergsalat, kålrot, løk, gulrøtter, poteter, purre, selleri, rødbeter, salat, asparges, hvitkål, fennikel, mangold, pastinakk. Rabarbra.
• Sommer (juli-september): Blomkål, brokkoli, friske bønner, fennikel, agurk, isbergsalat, artisjokk, kålrabi, kålrot, løk, mais, gulrot, pastinakk, paprika, potet, purre, sellerirot, reddik, mangold, rødbeter, salatskål, sukkererter, asparges, spinat, stilkselleri, tomater, hvitkål og zucchini. Blant fruktene har du: rabarbra, fersken, rips, melon, nektarin, kirsebær, stikkelsbær, jordbær, bringebær, blåbær, plomme, pære.
• Høst (oktober-desember): Aubergine, blomkål, brokkoli, rosenkål, grønnkål, jordskokk, rutabaga, løk, gulrøtter, pastinakk, pepper, poteter, purre, selleri, rødbeter, rødkål, salatbolle, savoykål, stilk selleri, spinat, hvitkål, eple.