Orrefors Glassbruk ble grunnlagt i 1898 på samme sted som man siden 1726 har holdt på med jernbruk. Samme år som glassbruket ble grunnlagt, ble det bygget en hytte for produsering av teknisk, medisin-, servise- og husholdningsglass for å beholde arbeidskraften. Glasset erstattet dermed den mindre lønnsomme jernbruksdriften.
I 1913 ble konsul Johan Ekman fra Gøteborg ny eier av Orrefors glassbruk. Han ansatte Albert Ahlin som sjef for glassbruket, og nå startet en ny æra. I 1914 begynte Orrefors med krystallfremstilling, og i tillegg til sliping etter innkjøpte mønster og prøver, ble også kunstglass i store mengder og med slipt dekor, fremstilt. Den nye ledelsen innså dog at det snart fantes et stort behov for kunstnere til virksomheten, og i 1916 ble Simon Gate ansatt. Ett år etter kom Edward Hald.
Samme år gjorde Gate og Hald sine første tentative forsøk med figurgravering. De eksperimenterte også med den nye og innovative graalglassteknikken som ble oppfunnet på Orrefors av glassblåsermesteren Knut Bergqvist. De store fremgangene kom noen år senere ved Gøteborgsutstillingen i 1923, og først og fremst ved Parisutstillingen i 1925. Det tynne, graverte glasset vekte omverdenens interesse, og både Orrefors og kunstnerne selv ble tildelt prisen Grand Prix.