Matbokser

MATBOKSGUIDEN

PRODUKTER

TIPS OG INSPIRASJON

Her er en kort forklaring av de ulike materialene og noen tips på veien når du skal velge.

Glass 

Glass er et fantastisk og funksjonelt materiale. At det er herdet fører med seg mange fordeler. Med den samme matboksen kan du først lage en rett i ovnen, deretter fryse den ned og til slutt ta den ut for å varme maten i mikrobølgeovnen. Glass er et ikke-giftig materiale, noe som ligger i tiden å velge. Fra et livssyklusperspektiv er glass veldig bra. Du kan gjenbruke og resirkulere det nesten uendelig mange ganger. Det er imidlertid noe skjørere enn både metall og plast og tåler ikke harde støt.

SE ALLE MATBOKSER AV HERDET GLASS

Metall 

Et klassisk matboksmateriale, som har vært på markedet lenge, er metall. Nylig har det sett en gjenoppblomstring. Dels for den herlige retro-følelsen som det gir, dels (og kanskje hovedsakelig) fordi flere av oss reduserer plastmengden i hjemmene våre. Metall er slitesterkt og lett å vaske. Det er også et relativt lett materiale, noe som gjør det perfekt å ha med seg, for eksempel, på en utflukt. En matboks i metall kan imidlertid ikke brukes i mikrobølgeovnen, noe som er mindre verdsatt på en travel dag når tiden er knapp.

SE ALLE MATBOKSER I METALL

Plast 

Plast er et heftig debattert tema i de siste årene. Selvfølgelig, som med andre materialer, er det både fordeler og ulemper også med plast. Diskusjonen om plast har imidlertid hovedsakelig dreid seg om de negative sidene. I denne sammenhengen er det viktig å skille ut engangsbruket. Når en vare brukes mange ganger før den blir resirkulert, er den bedre fra et bærekraftig perspektiv enn en som bare brukes én gang før den kastes/resirkuleres. Fordelene med plast er at det er et slitesterkt materiale som kan oppbevares i kjøleskap og fryser samt brukes i mikrobølgeovn. Innen industrien stilles det høyere krav til bruk av kjemikalier i produksjonen enn tidligere. Plastsammensetningen er generelt mye bedre i disse dager, særlig når det gjelder plasten som kommer i kontakt med mat. Dessuten er plast lett å transportere og er slitesterk. På den andre siden, slites en matboks i plast naturlig ut etter mye bruk og etter et par år er den fullstendig brukt opp og må gjenvinnes.

SE ALLE MATBOKSER AV PLAST

Klean Kanteen, grunnlagt i 2004, er et merke som produserer høykvalitets og slitesterke vannflasker,
matbokser og krus i rustfritt stål. Klean Kanteens produkter er laget av trygge og giftfrie materialer, frie
for skadelige kjemikalier som BPA og ftalater. Merket har en sterk dedikasjon til bærekraftige produksjons-
metoder og miljøspørsmål, noe som gjør det til et populært valg for bevisste forbrukere som ønsker å
redusere sin miljøpåvirkning.

Pyrex er først og fremst kjent for sine varmebestandige glassprodukter. Merket ble grunnlagt i 1915 og har
siden blitt synonymt med slitesterke produkter, som brukes både hjemme og på profesjonelle kjøkken. Pyrex-
produkter er kjente for sin utholdenhet mot termiske sjokk, noe som gjør dem ideelle for baking, matlaging og
matoppbevaring. Dette er glassprodukter som fortsatt er en stamvare i mange kjøkken rundt om i verden.

Zwillings Fresh & Save er en serie med vakuumemballasje, poser og tilbehør designet for å holde maten
fersk i lang tid. Gjennom vakuumteknologi fjerner Fresh & Save luften fra beholderen og forsegler dermed
matens ferskhet. Dette fører til lengre holdbarhet og mindre matsvinn. Produktene er laget av høykvalitets
og BPA-frie materialer. Oppbevar et bredt utvalg av matvarer, fra fersk frukt og grønnsaker til tilberedte måltider
og matrester. Serien inkluderer også diverse tilbehør, som pumper og adaptere, som er til for å gjøre vakuum-
forseglingsprosessen enkel og praktisk. Med Fresh & Save tilbyr Zwilling en bærekraftig og praktisk løsning for
oppbevaring og konservering av mat, som betyr mindre avfall og mer penger i lommeboken.

Slik engasjerer du barna

Å la barna være med på innkjøp og se hva maten koster kan være nyttig lærdom. Lær barna å ta rimelig store dvs. små porsjoner og heller forsyne seg flere ganger. Dermed vil dere unngå å kaste mat. Da forstår de at bortkastet mat er penger som kunne ha vært brukt på noe mye morsommere.

Bland mer

Ordet blender bringer ofte tankene til smoothies, som uten tvil er en utmerket måte å bruke opp frukt og grønnsaker som har begynt å bli myk og hengende. Men, en blender kan hjelpe deg med så mye mer! Med en blender kan du lage en kald saus av rester av salat og eddik, purere babymat og fryse det ned eller gjøre som proffene – piffe opp sausen. Blenderen åpner virkelig opp for å ta vare på rester og lage noe nytt ut av dem – tenk: supper, sauser, smoothies eller mel på f.eks. havre og mandler. Eller, hvorfor ikke lage din egen vegetabilske melk?

Tips! Velg en blender som tåler både kalde og varme væsker

Lang-kok med en Slow Cooker

– den har samme energiforbruk som en lyspære!

Du kan koke sakte på lav varme på komfyren eller i en saktekoker. Sistnevnte bruker bare litt mer energi enn en lyspære. På den ene siden tar et langt oppkok flere timer å fullføre, men på den andre siden går det svært lite energi fordi kokingen foregår på lav varme. Med mange saktekokere kan du stille inn tilberedningstider og la den lage maten for deg mens du er på jobb eller tilbringer tid med dine kjære. Hvis du vil få fart på kokingen, del opp ingrediensene i mindre biter.

Mens du er i gang - lag en stor porsjon da dette er mat som er perfekt for frysing! Maten tines da helst sakte i kjøleskapet over natten før den spises. Ønsker du å tine maten i ovnen, bruk gjerne glass- eller keramikkformer og bruk viften, da dette de mest energieffektive måtene som også gir best varmefordeling. Et annet triks er å skru av varmen i ovnen ca. 10 minutter før tilberedningen er ferdig fordi temperaturen fortsatt vil være tilstrekkelig.

Frys det ned! Så lenge kan maten holde seg god i fryseren

Når vi fryser ned mat varer den mye lenger. Det er et flott triks for å bevare mat som vi ikke kan spise opp med en gang eller som vi, rett og slett, ønsker å ta fram på et senere tidspunkt. Det er greit å vite hvor lenge maten kan holde seg i fryseren, da det er betydelige forskjeller mellom de ulike matvarene. En pose bær vil vare lenger enn den generelle anbefalingen på 10-12 måneder, men den vil miste smak og kvalitet etter det. På den andre siden, vil fete kjøttstykker harskne når de står for lenge i fryseren. Bruk sansene dine – lukten vil alltid fortelle deg om produktene har passert best-før-datoen eller ikke.

Tips! Dette er en god retningslinje – husk å lukte på maten når du tar den opp fra fryseren for å finne ut om den er spiselig eller ikke. En god regel er at desto fetere råvaren er, desto kortere er holdbarheten.

LES MER

1. Planlegg slik: Sjekk og kanskje skriv ned hva du har i hjemmet og skriv en ukentlig matliste med dette i tankene. Men, hold et par måltider i uken åpne, for å kunne kjøpe varer som er på salg i butikken på impuls, eller ta i bruk rester som oppstår i mellomtiden. Nå er vi i gang, vi lover – hvis du invester et kvarter i planlegging, så slipper du det evige spørsmålet: "Hva er det til middag?" og du vil spare mange kvarter i løpet av uken!
2. Velg mer hardføre grønnsaker, slik som kål, løk, blomkål og rotgrønnsaker. De er ofte billigere sammenlignet med salatgrønnsaker og varer også lenger, noe som reduserer svinn, så da blir det vinn-vinn. Her finner du oppskrift på en god ukesalat.
3. Herlige matbokser: For å skape mer økonomisk plass, er matbokser en suveren løsning. Du kan, bokstavelig talt, tjene ca. 15 000 kroner per år ved å ta med deg en matboks til lunsj. Et godt helsetips er å toppe matboksen med frosne grønnsaker. De er like nyttige som de ferske, de holder maten kald og vil varmes opp etterpå samtidig som du varmer opp maten.
4. Lag din egen granola: Få inspirasjon fra favorittgranolaen din i butikken. Rør sammen havreblandingen på noen minutter, stek det opp i ovnen i en halvtime, og vips, så har du en granola til ca. 1/3 av prisen!
5. Boble det opp: Regelmessig drikking av brus og musserende vann blir veldig kostbart. I tillegg er dette helt unødvendig negativ klimapåvirkning. I stedet kan du lage ditt eget boblevann med smak hjemme. Prøv ut nye kombinasjoner, som drue og mynte eller fennikel, chili og sitron. Har du en kullsyremaskin, kan du boble det til selv!
6. Mer grønne proteiner: Å redusere forbruk av rødt kjøtt er bra både for helsen, klimaet og lommeboken. Belgvekster – som erter, kikerter, kidney-bønner, soyabønner og mung-bønner – er både billige og inneholder mye næring. Belgfruktene finnes i varierende prisklasser og formater (ferdigkokte, ukokte, farse eller ferdiglagede boller), slik at du enkelt kan finne hvilken form som passer deg best.
7. Forbered hverdagen din: Vårt kanskje viktigste triks for å få nok sunn og god hverdagsmat er å, hold deg nå – lage litt ekstra når du først er i gang! Det som blir til overs kan spises som det er en gang senere i uken, eller det kan fryses ned eller brukes som basis for en helt annen rett, som du lettvint lager noen dager senere. Selve konseptet med å lage ekstra mye mat og deretter skape en ny rett ut av det senere i uken, er en favoritt. Hva med en stor-kok av auberginetagine med aprikos og mynte, som senere i uken lett blir til en auberginelasagne eller en ratatouille med tahini og timian, som enda litt senere i uken blir til en fiskegryte med sitron-aioli? Har du lyst til å prøve, finner du alle oppskriftene her.

Fun facts om matboksen. Hvem i husstanden har flest rette svar? De riktige svarene finner du nederst på siden.

1. Mister maten mye næring når du varmer den opp i mikrobølgeovn?

a. Ja, hvis du varmer den opp i mer enn 2 min
b. Nei, oppvarming av mat i mikrobølgeovn er skånsomt
c. Bare de vannløselige vitaminene reduseres

2. Hvis du varmer opp en matboks, men ikke spiser den likevel, kan du spare på den da?

a. Ja, hvis den i mellomtiden har vært oppbevart i kjøleskapet – og lukter og ser bra ut
b. Nei, kast!
c. Ja, hvis du spiser den kald neste gang

3. Frosne grønnsaker passer perfekt i matboksen, bare sleng dem oppå maten og de vil kokes opp når du senere oppvarmer maten på jobben. Men, hvordan var det nå – er frosne grønnsaker like næringsrike som de ferske?

a. Ja
b. Nei
c. Ja, men bare om sommeren

• Separer faste råvarer og væske i to matbokser. Dette gjør at ingrediensene holder seg faste og fine lenger. Når du så, dagen etter, setter dem sammen og varmer dem opp, har du igjen smaken og opplevelsen av helt nylaget mat.
• Lag et frøstrøssel på forhand og ta det med i en liten krukke, for senere å strø frøene over suppe, salat eller gryterett. Du kan, for eksempel, riste solsikke- og gresskarkjerner og strø dem på maten etter at den er blitt oppvarmet.
• Legg frosne grønnsaker direkte på maten i matboksen når du skal på jobb. Maten vil dermed holde seg kald – og du får ekstra grønt på kjøpet. Frosne erter er perfekte!
• Redd restemat som kan føles litt kjedelig med en ny, piffy saus. Chipotle-pasta med majones er godt til mye!
• Lag en knasende side-salat av revede gulrøtter, rødkål eller hvitkål, som alle er grønnsaker som holder seg godt i en boks. Kanskje kan du benytte anledningen når du først er i gang til å rive salat for en hel uke og ta dette med deg i en egen krukke? Du kan variere krydderet med sitron, chili, pepperrot eller hva du måtte ønske.
• Lag en god vinaigrettedressing og ta den med i en liten krukke og så kan du krydre pastasalaten din med den.

Rask pastagrateng som barna elsker!

En ekte hverdagshelt, der de fleste ingrediensene er ekte basisvarer. Varier gjerne grønnsakene med det
du har tilgjengelig i kjøleskapet. For en mildere, mer barnevennlig versjon, bruk en tomatsaus med basilikum.
Det er noe alle barn kan like!

Du trenger

Tid ca. 40 min (hvorav 25 min i ovn)
4 porsjoner

• 1 squash
• 1 rød paprika
• 250 g pasta, gjerne fusilli
• 1 dl tørkede røde linser
• 1 dl solsikkekjerner
• 2 glass arrabiatasaus (420 g hver)
• 2 dl crème fraîche
• 150 g fetaost

Psst! Du kan enkelt lage din egen arrabbiatasaus slik: Skrell og hakk 1 gul løk. Skrell og finhakk 2 fedd hvitløk. Hakk 1 rød chili. Fres løk, hvitløk, chili og 3 ss tomatpuré i en panne med olje. Tilsett 1 ss balsamicoeddik, 1 ss honning, 1 ss tørket oregano, 0.5 ts salt og 500 g hakkede tomater og kok under lokk i ca. 30 minutter.

Slik gjør du

1. Sett ovnen på 200 grader. Skjær squashen i mindre biter. Rens og skjær paprikaen i mindre biter. Legg begge grønnsakene i en stor ildfast form.
2. Hell i pasta, linser og solsikkekjerner. Bland med arrabbiatasaus, crème fraiche og 1 dl vann.
3. Stek i ovnen i ca. 25 minutter. Kjenn om pastaen er kokt ved å stikke i den. Topp med fetaosten.
4. Server med en grønn salat.

Auberginetagine med aprikos og mynte

En favorittgryte – velsmakende, søt og sur - alt i ett. Lag en dobbel porsjon med en gang, så har du basen
klar for en smakfull lasagne senere i uken. Eller frys den ned, så har du middagen klar til neste gang.

Du trenger

Tid: ca. 35 min
4 porsjoner

• 2 auberginer
• 1 gul løk
• 7 cm ingefær
• 1 pakke safran (0,5 g)
• 1,5 ts røkt paprikapulver
• 1 ss ras el hanout
• 1 sitron, finrevet skall og saft
• 500 g hakkede tomater
• 100 g tørkede aprikoser
• 3 dl kokte store hvite bønner

Dette må du ha hjemme

• Rapsolje
• 2 ss grønnsaksfond
• 1 ss honning
• Salt

Til servering

• 1 dl mynteblader
• 1 dl persille
• 3 ss ristede sesamfrø
• Evt. syltet sitron

Passende tilbehør: couscous, fullkornsbulgur, kokte poteter eller brød.

Slik gjør du

1. Skjær auberginene i mindre biter og stek på høy varme i en stor gryte til du får en fin farge.
2. Skrell og hakk løk og ingefær og tilsett i gryten med safran, paprika og ras el hanout.
3. Tilsett fond, sitronsaft, tomater, honning og 5 dl vann.
4. Skjær aprikosene og la det hele koke under lokk i ca. 15 minutter. Rør deretter bønnene i gryten og smak til med salt.
5. Grovhakk mynte og persille, bland med sitronskall og sesamfrø. Dryss blandingen over taginen og server med ønsket tilbehør, gjerne syltet sitron.

Tips! Hvis du har en støpejernsgryte, bruk den! Maten kan få opptil fire ganger høyere jernverdi enn om du bruker vanlig gryte. Effekten er best hvis maten inneholder noe syrlig, som i taginen, her er det både tomat og sitron.

Krydret gulrotlasagne

Middagsforberedelsene tar 10 minutter og retten er fin å spise som rester senere i uken. Prøv gjerne å
lage lasagnen direkte i glassmatbokser – du får flere porsjoner som er fine å fryse ned.

Du trenger

Gulrotsaus med soltørkede tomater

Tid ca. 35 min (hvorav 25 min i ovn)
4 porsjoner

Merk! Velg en større kasserolle, 2 kilo gulerøtter er store mengder. Merk igjen: å rive 2 kg gulrøtter blir dagens treningsøkt. Vi har doblet oppskriften – du legger halvparten til side og med minimal innsats har du basen klar for en god gulrotlasagne senere i uken.

• 3 gule løk
• 1 boks soltørkede tomater (ca. 200 g)
• 2 kg gulrøtter
• 1,2 kg hakkede tomater
• 4 dl crème fraîche, 18% fett

Dette må du ha hjemme: 4 fedd hvitløk, 3 ss tomatpuré, 0,5 dl grønnsaksfond, 2 ss balsamicoeddik, 1 ss tørket oregano, 1 ss tørket timian, salt og pepper

Serveringsforslag: nykokt bønnepasta, revet ost og fersk persille

Tips! Foretrekker du vanlig pasta – bruk den og tilsett 1,5 dl tørkede røde linser og ca. 1,5 dl ekstra vann i sausen. Vi liker å ha 1–2 ts chiliflak i gulrotsausen, men har du yngre middagsgjester ved bordet, blir det best å ha det ved siden av.

Krydret gulrotlasagne

Tid ca 35 min (varav 25 min i ugn)
4 portioner

• 1 porsjon gulrotsaus (på 1 kg gulrøtter)
• 10–12 tørkede lasagneplater
• 500 g cottage cheese
• ca. 100 g fersk spinat
• 1 ts chiliflak (hvis du ikke hadde det i gulrotsausen)
• 1 fetaost (150 g)

Slik gjør du

1. Skrell og hakk løk og hvitløk. Hell olje fra de soltørkede tomatene i en stor kasserolle og stek løken og hvitløken på svak varme til løken blir blank og myk.
2. I mellomtiden river du gulrøttene grovt.
3. Tilsett tomatpuréen i kasserollen, skjær de soltørkede tomatene og stek med løken.
4. Tilsett gulrøttene, hakkede tomatene, grønnsaksfond, balsamicoeddik, oregano, timian og 4 dl vann. Rør rundt og la det koke under lokk i ca. 20 minutter. Rør et par ganger mens det koker.
5. Vend inn crème fraiche og smak til med salt og pepper. Legg til side halvparten av gulrotsausen til lasagnen senere i uken.
6. Server med bønnepasta, revet ost, ekstra svart pepper og persille.

Gulrotslasagne

1. Sett ovnen på 220 grader.
2. Fordel gulrotsausen i bunnen av en ildfast form. Legg på et lag med lasagneplater, et lag med gulrotsaus, cottage cheese og spinat.
3. Dryss over chiliflak og legg så et lag med lasagneplater, gulrotsaus, cottage cheese, spinat og chiliflak.
4. Gjør eventuelt en runde til, avhengig av dimensjonene på ovnsformen. Avslutt med gulrotsausen og topp med smuldret fetaost.
5. Stek lasagnen midt i ovnen til lasagneplatene er myke og osten har fått en fin farge, ca. 25 minutter.

Matboks-quiz: 1b, 2a, 3a