Orreforsglasverk ble grunnlagt i 1898 på samme sted som man siden 1726 har drevet jernverk. Samme år som glassverket ble grunnlagt, ble det bygget en hytte for produksjon av teknisk, medisinsk, servise- og husholdningsglass for å utnytte avkapp og arbeidskraft. Glasset erstattet nå den mindre lønnsomme jernverksdriften.
I 1913 ble konsul Johan Ekman fra Göteborg ny eier av Orrefors glassverk. Han ansatte Albert Ahlin som sjef for glassverket, og nå startet en ny æra. I 1914 begynte Orrefors med krystallproduksjon, og i tillegg til sliping etter innkjøpte mønstre og prøver, ble det også produsert kunstglass i overfang med etset dekor. Den nye ledelsen innså imidlertid snart at det trengtes kunstnere til virksomheten, og i 1916 ble Simon Gate ansatt, og ett år senere kom Edward Hald.
Samme år gjorde Gate og Hald sine første forsiktige forsøk med figurgravering. De eksperimenterte også med den nye innovative graalglasteknikken som ble utviklet på Orrefors av glassblåsermesteren Knut Bergqvist. De store suksessene kom noen år senere ved Göteborgsutstillingen 1923 og spesielt ved Parisutstillingen 1925. Det tynne graverte glasset vakte omverdenens beundring, og både Orrefors og kunstnerne selv ble tildelt prisen Grand Prix.