Øl er så mye mer enn bare en øl og det finnes en hel verden der ute som man kan utforske! Vi spurte Kristian som er
produksjonsjef på Poppels Bryggeri utenfor Gøteborg. Nedenfor får du svar på hva som er forskjellen på ølsortene,
hvilket glass man skal velge og hvordan du setter i gang med å brygge egen øl.
Når det kommer til å drikke øl og prøve øl, så anbefaler vi alltid at du bruker riktige glass. Ulike former på glasset, løfter opp ulike type smaker på ølen. Noe som er greit å forholde seg til:
Enten tar man det vanskelige veien og skaffer seg en bra bok om hjemmebrygging og starter fra grunnen. Da anbefaler jeg at man setter sammen sitt eget utstyr, istedet for å kjøpe et ferdig. Da lærer man seg mer og forstår prosessen mye bedre. Ellers er alternativet å kjøpe et enkelt bryggekit. Gode tips ellers er: kjøp bra råvarer, ha kontroll på temperaturer og viktigst av alt er at man er nøye med rensligheten!
Tenk på hvilke smaker du liker i mat. Liker du besk, søt, salt eller noe annet? Om du ikke liker besk smak i øl, så prøv noen søtere ølstil som f.eks Stout. Har du prøvd surøl? Om ikke, våg å teste noe nytt. Prøv å kombinere øl og mat. Mye øl går fra godt til fantastisk om man kombinerer det rett. Prøv en Ipa med en lagret Cheddar, eller en Barleywine med en lagret Gouda eller hvorfor ikke en Stout med en blåmuggelost? Pass deg for besk øl med sterk mat og pass på at smakintensiteten er på samme nivå. Viktigst av alt: All øl smaker ikke som internasjonal lager!
Vi deler inn øl i tre ulike familier som er basert på hvilken type gjær man har brukt: Ale, Lager og Spontangjær
Ale er den familien som man også kaller for overgjæret øl. Dette har noe med hvordan gjæren reagerer når den hever. Alegjær tar seg oppover under fermenteringen, derav navnet. I Ale familien inngår det en menge ulike ølstiler som:
Lager er den familien som man kaller for undergjært øl. Lagerøl gjærer man kaldere og prosessen tar lengre tid. Gjæren har en tendens til å synke under gjæringen. I Lager familien inngår det bl.a:
Spontangjærte øl inngår i en familie som helt enkelt kan forklares ved at man ikke kontrollerer gjæren på samme måte. Her handler det om at man lar den gjæren som rører seg fritt i luften, ta seg av gjæringen. Disse gjærstammene kaller man normalt for Villgjær. Det som også karakteriserer disse typene av øl, er at man alltid kombinerer gjæren med bakterier og da framfor alt melkesyrebakterier. Det er disse som skaper syren i ølen og forklarer begrepet surøl. Det er framfor alt tradisjonelle belgiske ølstilene som dominerer denne familien:
