Ølguide

Aleer den familien som man også kaller for overgjæret øl. Dette har med hvordan gjæren oppfører seg når den gjærer. Alegjær tar seg oppover under fermenteringen, derav navnet. I Alefamilien inngår mengder av forskjellige ølstiler som:

• Pale ales (altså lyse ales) og der inngårIpa(India Pale Ale)Sipa(Session India Pale Ale)Dipa(Dobbel India Pale Ale)Neipa(New England India Pale Ale) m.m.

• PorterogStout, hvilke er de vanligste mørke alesortene. OgsåBrun Ale, Rød Aleog mer britisk klassifiserte ølstiler somMild, BitterThe translation of "och" from Swedish to Norwegian is "og".BarlewineOf course! Please provide the product information you would like me to translate from Swedish to Norwegian.

• Veteølinngår også i Alefamilien. Det er øl som inneholder større mengde hvete enn øvrige ales.

Lagerer den familien som man kaller for undergjæret øl. Lagerøl gjærer man kaldere og prosessen tar lengre tid. Gjæren har en tendens til å synke under gjæringen. I Lagerfamilien inngår bl.a.:

• Pilsnersom hovedsakelig deles opp iTysk Pilsner(Lys, tørr, lett og lett maltrik) ogTsjekkisk Pilsner(Halvlys til ravfarget, søtere, maltrik)

• Lagerfamilien som er den desidert mest konsumerte ølkategorien domineres av den noe uklare stilen.Internasjonalt Lager. Her finner vi alle store merker som Carlsberg, Heineken, Tuborg, Bud, Stella m.m.

• Her inngår også mer, nå til dags, oversette stiler somBukkSure! Please provide the complete product information you would like me to translate from Swedish to Norwegian.Dobbeltbukk/ Isbukk/ Vetebukk), Røklager, Märzen m.m som beveger seg mellom lyse til halvlyse.

• Det finnes også mørke øl i Lagerfamilien:Schwarzbier, Dunkel, Baltic Porter, Mørk Lagerm.m.

Spontanjæret ølinngår i en familie som enkelt forklares med at man ikke kontrollerer gjæren på samme måte. Her handler det om å la den gjæren som beveger seg fritt i luften ta seg av gjæringen. Disse gjærstammene kaller man normalt for Villgjær. Det som også kjennetegner disse typene øl er at man alltid kombinerer gjæren med bakterier, og da først og fremst melkesyrebakterier. Det er disse som skaper syren i ølet og forklarer begrepet surøl. Det er først og fremst tradisjonelle belgiske ølstiler som dominerer denne familien:

• Lambic, som man gjærer i trefat i flere år. Her er det kun villgjær som tar seg av fermenteringen.

• Gueuze, som er en blanding av ulike årganger Lambic.

• Gose, som er en tradisjonell tysk ølstil som er en surøl som balanseres av høy saltinnhold.