Lei av de samme gamle gryter og panner? Da er det på tide å oppdage de uvanlige kokekar som tar matlagingen til neste nivå!
Fra trykkokere til tagine og muslinggryte – det finnes så mye mer enn de klassiske grytene å utforske. Bli med og bli kjent med
de spennende grytene du ikke visste at du trengte, men som snart vil bli dine nye favoritter!
En trykkoker lager mat raskt ved å tilberede under høyt trykk, noe som bevarer smaker og næringsstoffer.
Perfekt for langtidskok på kort tid, som kraftige gryter eller bønner.
Traktørpannen er en allsidig panne med høyere kanter, som fungerer utmerket både til steking og til å la retter småkoke.
Den er perfekt for sausbaserte retter, som en kremet kyllinggryte eller risotto.
Dampkokeren bevarer matens naturlige smaker og næringsstoffer gjennom skånsom tilberedning med damp.
Ideell for grønnsaker, fisk eller dumplings uten å tilsette fett.
Å koke pasta, poteter eller ris er vel lett, tenker du. Men fakta er at det er mange som faktisk ikke har så god oversikt på hvordan du på beste måte koker dette til perfeksjon, sånn at de ikke får fram sine rette konsistenser og smaker.
Bruk en stor kasserolle – mye vann gjør at pastaen ikke klistrer seg. Dessuten stopper ikke kokingen opp når du legger i den kalde pastaen. Det gir et jevnere resultat.
Salta ordentlig, etter at vannet har kokt seg opp – Salte når vannet har begynt å koke, ellers tar det lengre tid å koke opp. Forsøk å tenke 10-100-1000. 10 gram salt (½ ss), 100 g pasta og 1000 ml vann (1 L).
Ikke kast pastavannet – spar en liten kopp før du heller ut pastaen. Det finnes sterkelse i vannet som du kan bruke for å gi din pastasaus en mer kremete konsistens.
Ikke skyll pastaen – Så lenge du ikke skal lage en kald pastasalat - hopp over det kalde vannet! Det tar bort en del av sterkelsen som gir pastaretten både smak og tekstur.
Kok opp vannet forst – Sett på vannet når du skreller potetene og legg de i når de koker. Jo lengre tid poteten er i varmt vann, desto mer næring forsvinner ut i vannet. Holder man seg for lenge på lav temperatur blir poteten seig og våt fordi den drar til seg væske og sterkelseskornene oppsvulmer.
Forskjellige tider til forskjellige størrelser – vinterpoteter koker i ca. 20-25 minutter mens nypoteter bare trenger 10-20 minutter. Kjenn etter med en potetpinne og hell av når poteten fortsatt har en litt hard kjerne.
Behandle nypotetene som en hovedrett - Kok opp saltet vann i en kasserolle. Skrubb poteten rett før koking. Legg ned potetene og noen dillstjelker i det kokende vannet så det så vidt dekker potetene. Pass på at det hele tiden bobler og hverken havner under kokepunktet eller koker for mye. Hell av raskt og la det dampe seg av på kjøkkenpapir eller et kjøkkenhåndkle i ca 10 minutter. Server med en liten klikk smør eller snu rundt potetene i kasserollen med smør og saltflak.
Bløtlegg hvitt ris på forhånd – dette gjør vi for å få bort den overflødige sterkelsen som kan gjøre at det brenner seg fast eller blir for klistrete. Dessuten blir de lettere å fordøye. Flere store kokker anbefaler at du bløtlegger risen i minst 20-30 minutter.
Rett mengde vann – Etter bløtleggingen siler du bort vannet og legger risen i en kasserolle med 2 ganger så mye vann. Ha i salt og sett varme på maks. Når det har begynt å koke så kan du senke varmen til ¼ styrke og legge på et lokk. Kok i ca 10-15 minutter, da burde vanner være borte. Basmatiris trenger litt ekstra tid - ca 20 minutter.
